Sidestil

Current Style: Standard

Tekststørrelse

Current Size: 100%

Sølv

Gedigent sølv slik naturen skaper

Sølv er et viktig edelmetall og har blitt brukt til smykker over hele verden og funn viser at mennesker tok i bruk sølv så langt tilbake som 5000 fvt. Sølvet har alltid vært et ettertraktet metall og selv om det finnes langt mere sølv enn gull i jordskorpen, finnes den stort sett i sulfidmineraler og det krever en viss raffinement å skille mineralene.

 

I middelalderen utvinnet de sølv fra blysulfid ved å varme malmen  slik at blyoksid og oksiderkjemisk forbindelse mellom oksygen og grunnstoffer. I legeringer reagerer gjerne kobberet sterkes med oksygen og danner en hardt, mørkt hinne over metallet fra andre uedle metaller kunne skummes av smelten. Sølvet som ikke har oksidert, ville ligge igjen som et fast stoff i digelen. Denne prosessen kan ha blitt brukt så langt tilbake som 3000 fvt.

 

Teknisk data:
Latinsk navn: Argentium
Kjemisk symbolBilde, figur eller lignende som har en dypere mening.: Ag
Smeltepunkt:961,78ºC
Tetthet: 10,49gr /cm3

 

Legeringer

Nest etter gull, er sølv det mykeste metallet. Det er svært formbart og duktilt i ren form, noe som gjør det lite egnet til smykker eller prydgjenstander.  Derfor legeres det for å øke hardheten og gjøre det mer robust mot deformering og slitasje. Det vanligste legeringsmetallet er kobber, tradisjonelt blandes sølvet med 7,5 % kobber til smykker og 170% kobber til bruksgjenstander. Dette gir oss legeringene 925/1000 og 830/1000. 

Når sølvet legeres får det en annen egenskap også. Rene metaller har et smeltepunkt, det vil si at på en bestemt grad er det flytende. Rent sølv flyter på 961,78ºC mens det er fast på 961ºC vil være fast. En legering har ikke et smeltepunkt, men et smelteområde. 925 legeringen vil begynne å smelte på 800ºC og være helt flytende på en temeratur rett over 900ºC. 830 legeringen har sitt smelteområde mellom 780ºC og 840ºC. 

Informasjon om legeringens egenskaper vil du finne i  databladet som følger metallet. 

Glødhud

Blåsølv eller glødhud oppstår når sølvlegeringen varmes opp. Kobberet i legeringen reagerer med oksygen og danner kobberoksyd.  Dette er uungåelig ved lodding og anløping (når vi tar ut spenninger i metallet ved oppvarming) og viser seg som mørke skjolder i metallet. For å motvirke glødhud, kan oppvarmingen skje i en kontrollert atmosfære, der oksygenet er byttet ut med en dekkgass, f.eks argon. Dette er dessverre umulig i et lite verksted, så istedenfor bruker gullsmeden å pensle på et lag med flussmiddel på arbeidet som skal varmes opp. Flussmiddelet vil smelte og legge seg som en beskyttende "glasur" som hindrer oksygenet å komme i kontakt med kobberet i legeringen. 

Holdes sølvet inntil et hvitt underlag,
vises det om det er glødhud i metallet.

Selv om sølvet dekkes med flussmiddel, vil det oppstå glødhus. Dette kan enten fjernes mekanisk, med en fil eller smergelpapir, eller i et oppvarmet syrebad som bryter ned oksidene og løser opp restene av flussmiddelet. Prosessen med syrebadet vil etterlate en tynn overflate med rent sølv, siden kobberet har oksidert og blitt fjernet med syre og gjentas prosessen med oppvarming og syrebad, vil laget med fintsølv bli tykkere. Dette laget vil fort gi etter for videre bearbeiding som sliping og polering, og eksponere glødehudskjolder av oksidert kobber som metallet legeres med som sitter dypere i metallet. Du kan ivareta den tynne fintsølvoverflaten ved å tromle smykket til slutt fremfor å polere med poleringsskive. Kulene vil hamre overflaten blank fremfor å slipe den blank.

Masseproduserte smykker vil ofte bli forsølvet, da legges det på et lag rent sølv ved en elektrolyse. Et alternativ er at det elektro-poleres, dvs at det trekkes av et lag av smykket ved hjelp av elektrolyse, altså omvendt av forsølvingUedle metaller som er påført et lag med sølv gjennom en galvanisk (elektrokjemisk) prosess. Tykkelsen på sølvlaget er mindre enn kravet for å kunne kalles sølvplett, det vil si under 40 grams forsølving. . Håndlagede smykker blir oftest slipt og polert til glødhuden er borte. 
 

Fakta om sølv

  • Akersberg gruve ved Gamle Aker kirke i Oslo er antagelig den eldste malmgruve i landet hvor de utvinnet sølv på 1100-tallet. Den ble stengt pga frykten for en drake som skal bo der og at den ble oversvømt.
  •   Kongsberg sølvgruver produserte ca. 1300 tonn i løpet av 333 år fra 1624-1957.
  • I 1820 fant mexikanske indianere en sølvklump på 1026 kg. Spanjolene hadde okkupert landet og seilet klumpen over atlanteren til hjemlandet.
  • I naturen forekommer sølv naturlig legert med gull, det kalles Electrum.
  • Sølv er det hviteste av alle metaller og reflekterer optil 95% av lyset som treffer det. 
  • Sølv i fast form er ikke giftig og kan brukes som matdekor. 
  • Sølv er antiseptisk i ioneform (oppløst i vann) eller nanoform og brukes i klær, hvitevarer og plaster for å motvirke bakteriedannelse så hyppig at det utgjør en rissiko for vannlevende dyr og bakterier.
  • Det lages homeopati medisin med sølv, med den bivirkningen at huden kan bli blå.
  • I det gamle Egypt var sølv høyere priset enn gull.
  • Sølv kan stemples 999, 925, 830 og 800

Utvinning av sølv

Støping av en sølvbarre

Migrated