Platinametallene

Platina i historien

Gjennom de spanske conquistadorene oppdaget Europa platinametallet i 1735. For spanjolene var metallet sett på som en irriterende urenhet i gullet og sølvet de utvant. Det ble til og med foreslått at platina var umodent gull og de tilgav det ikke noe verdi. Platinametallene var et mysterie frem til det 19.århundre og gjennom hele 1800-tallet slet Europeiske vitenskapsmenn med å forstå og ta metallet i bruk. Utfordringen kom av de samme egenskapene som vi i dag verdsetter metallet for. Nemlig metallets høye smelte-temperatur og høye motstandsdyktighet mot korrosjon. Vitenskapen manglet rett og slett verktøy til å jobbe med metallet. I århundreskifte 1800-1900-tallet fikk vi teknikker til å jobbe med platina og spesielt Art Deco retningen tok i bruk metallet i kombinasjon med hvite diamanter. Denne stil epoken er kjent for hvite smykker i stramt, arkitektonisk design.

Bearbeide platina

Når du jobber med platina, er det viktig med god renslighet, så for ikke å blande filer og loddeunderlag. På samme måte som tinn kan tære seg inn i sølv og gull om det kommer i kontakt med metalle under hardloddin, vil platina bli ødelagt om det er spor av andre metaller under sveising, lodding eller anløping av platina. Bruker du samme filer og filnagelEn utbyttbar trekloss som er festet i buen på arbeidsbenken. Brukes til å støtte arbeidet under filing og saging., er det en høy sansynelighet at det kommer gull- og sølvspon på platinasmykket.Det kan det være en fordel å ha en egen arbeidsbenk for dette metallet. 

Ikke all gass kan benyttes i platinaarbeider. Selv om det er skjeldent i Norge, jobber noen gullsmeder med acetylen-oksygen brennere. En gassblanding mye brukt i sveisefaget og en populær blanding i USA. Acetylen er katastrofalt for platinametallet. Det forurenser legeringen med karbon som fører til en sprø og hard legering, som lett knekker. Det samme gjelder loddeunderlaget. Kullunderlag vil også avgi karbon til legeringen, det skal benyttes keramisk underlag beregnet på platinaarbeid. Disse tåler den ekstremt høye temperaturen platinaen trenger for å sveises eller loddes. 

Platina krever også lodderedskaper som tåler temperaturer på opp mot 2000ºC. Pinsetter og loddetenger i stål, vil kunne avgi mørke merker og titan vil kan smelte og forurense platinaen. Loddepinne laget av wolfram, som har en smeltetemperatur på 3422ºC er velegnet sammen med loddetenger med keramis tupper. Den høye arbeidstemperaturen skaper et skadelig lys for øynene, derfor er det nødvendig med sveisebriller for å ikke ødelegge synet.

Platina sveises på ekstreme temperaturer og krever korrekt øyebeskyttelse.
 

 Fakta om platinametallene

• Den første prototypen på en meter var fra 1799 en platinastav som var, en meter. I 1889 ble den internasjonale standaren satt med en 90%platina 10% iridiumstav som måltes ved 0 ºC. Dette var standaren frem til 1960.
• Platina er svært formbart og kan hamres til et ark bare 100 atomer tykt
• Platina legering er nesten dobbelt så tung som 585 gull legering. Så for å lage samme smykke i platina, trenger du nesten to ganger vekten i platina.
• Sør Afrika er den største produsenten av platina
• Det trengs ca 10 tonn med råmalm for å utvinne en ounce (28,3 gr) ren platina
• Platina metallene er blant de mest sjeldne metallene på jorden, mens det finnes rikelige forekomster på månen og i meteoritter.
• Ved bruk, vil gull og sølvringer slites ned og bli tynnere i godset, mens platina, til tross for at det lett blir ripete, har en tendens til å flytte rundt på seg og ikke forsvinne fra smykket.
• Platina betegnes som et «dødt» metall. det betyr at det har lite iller ingen hukommelse. Når en platina-klo legges over stenen blir den som regel liggende uten spenninger. Noe som gjør den takknemlig å fatte.