Presisjon begynner alltid med det som synes å være det enkleste. Å fokusere på samspillet mellom blyant og papir krever øvelse. Ujevnhetene oppstår når tålmodigheten og konsentrasjonen glipper. Tren på å la øyet følge hånden hele tiden. Da vil kontrollen og nøyaktigheten forbedres etter hvert. De grunnleggende øvelsene anvendes både til å trene opp og å vedlikeholde tegneferdighetene.
Neste steg er modellering av form. Firkanter blir bokser, sirkler blir kuler, og trekanter blir pyramider. Selv enkle streker skaper illusjoner av tredimensjonalitet. Å få til realistiske tegninger krever trening.
1) Grunnfigurer
Tegn enkeltstående figurer. Pennen løftes minst mulig fra arket: Et punkt, en vertikal linje, en horisontal linje, en diagonal (skråstilt) linje, en sirkel, en likesidet trekant, et kvadrat, en femtakket stjerne og en spiral med lik avstand mellom hver ring. Gjenta øvelsene.
2) Kvadrater
Tegn fem kvadrater uten omriss. På den første brukes punkter, på de fire andre linjer. Avstanden mellom dem skal være lik. Nærheten mellom punkter eller linjer skaper et inntrykk av firkantede former.
a. Det første kvadratet består av rekker med punkter.
b. To av kvadratene skal ha henholdsvis vertikale og horisontale linjer.
c. De to siste tegnes med diagonale linjer, men i hver sin retning.
3) Sirkler
a. Tegn sirkler. Mange sirkler. La den neste bli mer jevn og rund enn den forrige for hver gang.
b. En annen variant er ellipser. Siden den baseres på sirkelen, har den verken knekkpunkter eller helt rette linjestykker noe sted. Gå fra en hel sirkel og tegn mer og mer ovale, slik at det ser ut som om sirkelen klemmes sammen.
4) Tredimensjonale sirkler
En sirkel i perspektiv ser ut som en skråstilt ellipse på papiret.
1. Begynn med å tegne et kvadrat i perspektiv. Pass på at den blir visuelt riktig i 3D. Om man ser på den som 2D, er den tilnærmet lik en rombeform. Forskjellen er at to og to parallelle sider egentlig går mot hvert sitt forsvinningspunkt i horisonten.
2. Marker midtpunktene på hver side.
3. Tegn en og en bue mellom hvert midtpunkt. Buen går parallelt med sidene i midtpunktene. Om den ikke gjør det, skapes et knekkpunkt.
Buene kan bli enda mer nøyaktige ved å tegne inn diagonalene i kvadratet.
1. Tegn en ny firkant (visuelt kvadrat).
2. Tegn inn de to diagonalene fra hjørnene.
3. Tegn midtaksene som går fra side til side. De to aksene går gjennom sentrum der diagonalene møtes. Midtaksene markerer midtpunktene på hver side.
4. Tegn den første buen.
5. Fra der buen krysser diagonalen, trekkes rette linjer som visuelt går parallelt med sidene på firkanten slik at det blir en ny firkant inni den første.
6. Tegn resten av sirkelen. Pass på at buene går parallelt med sidene på den ytre firkanten, mens de krysser diagonalene vinkelrett på hjørnene av den indre firkanten.
5) Skyggelegging av kube
Å legge på skygger eller valører hjelper til med å skape illusjonen om en tett og solid tredimensjonal gjenstand. Bruk skravering eller fyll ut feltene lett med blyant.
1. Tegn en kube eller en boks.
2. De to nederste delene skyggelegges lett hver for seg. Bruk diagonal skravering oppover fra venstre mot høyre. Legg merke til hvor den første linjen begynner og slutter i forhold til grunnlinjene. Drei skraveringen tilsvarende i feltet ved siden av. Om skraveringen har samme vinkel over begge sidene, virker kuben flat.
3. Legg en krysskravering over feltet til høyre, gjerne loddrett. Denne siden blir nå mørkere og forsterker inntrykket av dybde.
4. Kuben kaster en skygge. Den kan også tegnes. Den er mørkest innerst mot kuben og får en lysere valør lenger ut. Skyggen begynner på baksiden av de synlige sideflatene. Bruk en rombeform for å beregne hvor det skjulte hjørnet befinner seg.
6) Skyggelegging av kule
En sirkel kan se ut som en kule ved hjelp av skyggelegging. Velg om skraveringen går samme vei over hele formen, om krysskraveringen skal krummes etter kulen, eller om det skal legges på heldekkende farge lag på lag.
1. Tegn en sirkel og velg retningen lyset kommer fra. La en sirkel stå urørt der lyset treffer kulen. Størrelsen på lysfeltet skal være mellom ¼ og ? av flateinnholdet til hovedformen. Jo lenger opp den plasseres, desto mer ellipseformet vil den bli. Den kan også gå rundt buen på oversiden og over på baksiden.
2. Skraveringen blir en halvmåne rundt denne. Fordi det er en dobbelkrum flate, bør overgangene mellom valørene være jevnest mulig.
3. Lag en ny halvmåne av skygge innenfor denne. Undersiden av halvmånen er nærmere kanten enn oversiden er lysfeltet. Lys krummer seg rundt buede flater. Kulen skal derfor være lysere mot konturen.
4. Et tredje lag med skygge legges over denne igjen i den ytre delen av halvmånen.
5. Kulen kaster en ellipseformet skygge. La kulen møte underlaget innenfor den enden som er nærmest den tenkte lyskilden. Ellipsen beveger seg i motsatt retning av lyset.
7) Gull og sølv
Gjenstander i gull og sølv kan tegnes med fargeblyanter. Bruk skyggelegging og skraveringsteknikker for å dekke underlaget helt med farge. La retningen på strøkene understreke formen. Husk å la blyantene flyte oppå arket. Presses de ned, mettes underlaget raskere. Det hindrer fargeleggingen videre.
Sølvblyanter er varianter av varme og kalde gråfarger:
1. På det første laget skapes lyse felter med en varm lysgrå blyant som legges lett på.
2. En kald gråfarge legges i skyggeområdene.
3. De neste lagene skal fylle ut valørene mot skyggene. La de lyse områdene være i fred. Bruk først en kald mellomgrå farge. Fargeleggingen balanseres ved å veksle mellom kalde og varme gråtoner.
En kald gråfarge kan også brukes som underlag for skyggepartiene på gullsmykker:
1. Bruk en ren gulfarge på de lyse feltene.
2. Velg en gulaktig, lysende okerfarge på det neste laget for å jevne ut det gule.
3. Brunaktige okerfarger ødelegger lysvirkningen. Bruk dem bare i skyggepartier på de neste lagene.
4. Oransje kan brukes i overgangene fra de lyse til de mørke partiene.
5. På de øverste lagene er brune blyanter med skjær av grønt eller sephia bedre enn rødaktige og sjokoladefargede nyanser.
Se utskriftsvennlig utgave