Tegning oversetter den tredimensjonale verdenen til et flatt, todimensjonalt plan. Dette bildeplanet er som et fotografi der gjenstander brytes ned til linjer og flater. Den fysiske dybden er borte. Ting ser derfor kortere og mindre ut enn de er i virkeligheten. Likevel oppfatter vi tegningene som realistiske gjengivelser fordi vi er vant til å se likheten mellom gjenstanden og gjengivelsen av den.
I gullsmedfaget er målet å gjengi motivet på en mest mulig realistisk måte. Tegnere bruker ulike teknikker for å skape en visuell illusjon av dybde, proporsjonalitet og tredimensjonalitet. Vurderingen av tegningene er en rasjonell oppgave. Hensikten er å analysere seg fram til de beste løsningene.
1) Tredimensjonale figurer
Illusjonen av tredimensjonalitet oppstår når hovedlinjene i tegningen følger de tre aksene lengde, bredde og dybde. Alle typer gjenstander som kan plasseres innenfor en slik boks, virker tredimensjonale selv uten skyggelegging.
a)
1. Tegn en firkant. Prøv gjerne med både kvadrater og rektangler. De gir de to første aksene, en horisontal og en vertikal.
2. Den tredje aksen skråstilles. Tegn like lange, parallelle linjer diagonalt fra tre av hjørnene. En vanlig tegnefeil er at minst en av dem går en helt annen vei.
3. Trekk linjer mellom endene på diagonalene for å føye dem sammen. Disse to er parallelle med de to første aksene. Resultatet er en kube eller terning.
Kuben har en horisontal grunnlinje. Men bokser kan også fremstilles skråstilt. Isometrisk perspektiv følger denne malen.
b)
1. Begynn med en rombe eller et parallellogram. To og to linjer er parallelle.
2. Tegn tre like lange, parallelle linjer som går enten nedover, oppover eller til en av sidene.
3. Knytt sammen endene med linjer parallelle med rombeformen.
2) Visuell oppfatning av perspektiv
Lag et kvadrat av stiv papp på 15 x 15 cm. Bruk en tykk tusj til å:
1. Tegne langs kanten for å få en svart ramme
2. Trekk diagonalene
3. Finn midtpunktene på de fire sidene og bruk dem til å tegne et kors
4. Bruk passer til å lage en sirkel som tangerer midt i den svarte rammen
5. Trekk opp sirkelen med svart tusj
Lag gjerne fire kvadrater til med henholdsvis svart ramme, diagonaler (en X), kors (fire ruter), sirkel og en likesidet trekant plassert litt innenfor kanten. Trekanten konstrueres ved hjelp av passer og 60° vinkler, og der sidene er 13 cm lange. Kvadratet er et visuelt hjelpemiddel til å studere og forstå hvordan grunnformene endrer seg når de vris og vendes på. Tegn formene i alle mulige perspektiver.
3) Tredimensjonal boks
Merk av to forsvinningspunkt. Tegn en firkantet grunnflate i visuelt riktig perspektiv. Det betyr at lengdene korrigeres etter øyemål på grunn av forkortningen. Høyden markeres med loddrette linjer fra de tre nærmeste hjørnene. Avslutt med en ny firkant som tak.
Alle former og flater kan tegnes innenfor en slik boks. Sidene markerer ytterpunktene. Sammen med perspektivlinjene fungerer de som referanse for tegningen. Flere bokser kan legges til for å få til detaljer. Dybdevirkningen forsterkes av at sirkler ser ut som ellipser og firkantene som romber eller parallellogram. Trekanter blir til pyramider eller kjegler alt etter om grunnflaten skal være firkantet eller rund.
4) Konstruksjon av forkortning
Forkortningen kan konstrueres på to måter. Resultatet er at mellomrom og lengder oppfattes som realistiske.
a)
1. Forsvinningspunktet plasseres i ytterkanten av arket/arbeidsområdet
2. Lag en vertikal linje som følger ytterkanten parallelt fra forsvinningspunktet
3. Galleriet/tegningen plasseres i motsatt ytterkant av arket
4. Trekk kantlinjene på galleriet slik at de møtes i forsvinningspunktet
5. Tegn opp den første ruten i perspektiv
6. Trekk en diagonal i den første ruten helt til den treffer linjen fra punkt 1
7. Dette er referansepunkt for alle andre ruter
8. Linjen som trekkes fra referansepunktet til det andre hjørnet av den første ruten, danner diagonalen i den neste der den skjærer kantlinjene
9. Den andre ruten kan nå tegnes opp ved hjelp av diagonalen
b)
Skal mellomrommene være små, kan man lage en rekke med halvparten så brede ruter.
1. Lag en midtlinje mellom kantlinjene slik at alle tre møtes i forsvinningspunktet i ytterkanten av arket
2. Tilpass størrelsen på en rute slik at perspektivet stemmer visuelt med avstanden mellom to stolper
3. Trekk en diagonal fra den ene ytterkanten til midtlinjen, la den fortsette videre til den andre kantlinjen
4. Den andre diagonalen kan også trekkes
5. Skjæringspunktene mellom diagonalene og kantlinjene markerer avstanden til den neste tverrlinjen/siden
6. Avstanden mellom rute to og tre markeres ved å trekke diagonalen fra det andre hjørnet på den første ruten og gjennom punktet der midtlinjen krysser den tverrlinjen/siden i punkt 5
5) Tredimensjonal ring
Tredimensjonale bokser kan brukes til å tegne ringer i riktig perspektiv. Ringens bredde bestemmer lengden på den ene siden.
1. Ringen tegnes fra siden først. Lag en stående firkant som er visuelt kvadratisk. Vanlige ringer er vanligvis sirkelrunde. Armbånd er ofte ovale. Da tegnes også sideflaten visuelt rektangulær.
2. Marker midtpunktene på hver linje.
3. Sett sammen en sirkel av fire buer som hver begynner og slutter parallelt med linjene i de markerte punktene. To av buene vil være kortere og skarpere enn de to andre. Sirkelen får en ellipseform.
4. Trekk en akse eller senterlinje (midtlinje) gjennom de krappeste buene. Den vil være skråstilt om boksen viser tre sider. Det gjør perspektivet realistisk. Uten hjelpeboksen er det lett å gjøre senterlinjen på ellipsen stående.
5. Materialtykkelsen tegnes ved hjelp av en ny firkant utenfor eller inni den første fra punkt 1. Diagonalene forlenges for å plassere hjørnene riktig.
6. Beregn størrelsesforholdet mellom bredde og diameter. Bredden står visuelt 90° på grunnlinjen til sideflaten.
7. Tegn en lik firkant til siden for den første. Dette er den andre sideflaten som ikke synes, men den hjelper til med å få proporsjonene riktig. Lag en sirkel på samme måte. Beregn materialtykkelsen her også. Det angir innsiden av ringskinnen.
8. To parallelle ellipser står nå ved siden av hverandre. Topp og bunn tegnes med rette linjer som tangerer ytterpunktene og binder ellipsene sammen.
9. La eventuell dekor følger perspektivlinjene.
Se utskriftsvennlig utgave