Design og produktutvikling er en visuell prosess. Vanligvis bestemmer den rasjonelle og fortolkende venstre hjernehalvdelen. Den vil ha konkrete resultater og tolker automatisk verden rundt seg etter hva den vet fra før. Først når oppgavene oppfattes som unyttige, kobler logikken seg av. Da overtar den visuelle og persepsjonelle høyredelen. Skiftet kan trenes opp ved hjelp av persepsjonsøvelser.
Gode tegnere integrerer fem forskjellige persepsjonelle ferdigheter til én:
-
Oppfattelsen av kanter, det vil si linjer og konturer
-
Oppfattelsen av rom og flater, både positive (synlige, fysiske) og negative (usynlige, men visuelt avgrenset av det fysiske) volum og areal
-
Oppfattelsen av forhold mellom elementer, så som perspektiv (avstander) og proporsjoner (størrelser)
-
Oppfattelsen av lys og skygge, kommer fram i skyggelegging og fargebruk
-
Oppfattelsen av gjenstanden slik den vises, det vil si helheten og omgivelsene som a) avgrenser tingen, og som b) avgrenser den til én ting
Oppvarming
Blindtegning og konturtegning er effektive øvelser for å forberede seg mentalt til tegneoppgaver. Grunnen er at hjernen tvinges til å fokusere på konturer, linjer og flater istedenfor på motivet som en helhet. Dermed brytes den assosiative koblingen mellom gjenstand og tegning som gjør at man ellers ville ha gjengitt motivet slik man tror det ser ut.
a. Fest arket til bordet med maskeringstape.
b. Snu deg halvveis bort slik at du ikke ser tegningen. Fokuset skal være på linjene, enten det er en gjenstand eller rynkene i håndflaten.
c. La pennen registrere det du ser, få millimetre om gangen.
d. På en blindtegning unngår du helt å se på arket. På en konturtegning kan du korrigere plasseringen av pennen på arket.
1) Kinetisk tegning
a. Velg ut et motiv. Mennesker er fantastiske å tegne. Gå gjerne sammen og la en stå modell og holde en positur i ett minutt om gangen per tegning.
b. Øynene skal hele tiden se på objektet, ikke følge med på hva som faktisk tegnes.
c. På de første tegningene skal ikke modellen la noen kroppsdeler overlappe hverandre. Tegn omrisset i én sammenhengende strek.
d. Modellen lager mellomrom ved å hvile hendene på hoftene med albuene ut. Han eller hun kan også sitte på en stol slik at det skapes mellomrom mellom kropp og stol.
Det vanskeligste er å la være å se på tegningen underveis. Legg gjerne et håndkle eller hold et ark over som skjuler arbeidet.
Det nest vanskeligste er å få streken til å ende på utgangspunktet og å plassere mellomrommene på riktig sted. Resultatene kan bli ganske morsomme og er flotte utgangspunkt for brosjer.
2) Raske skisser
Formålet med denne øvelsen er å fokusere på det viktigste. Tegn gjenstander eller mennesker på tid, gjerne varierende intervaller fra to til fem minutter. Da har du ikke tid til å vurdere det tekniske, bare konsentrere deg om hovedlinjene, omrisset og enkelte detaljer.
a. Bruker du modell, skifter vedkommende positur hvert andre til femte minutt.
b. Øvelsen kan du også gjennomføre når du sitter på bussen eller på en benk i parken.
3) Opp-ned
Å begrense helhetsinntrykket hjelper med å bryte den logiske oppfatningen. Vi har en indre forestilling eller et skjema for hvordan gjenstander ser ut. Svake tegnere glemmer gjerne å se på motivet og tegner etter skjemaet.
a. La en annen velge ut motivet. Snu det på hodet og legg et ark over.
b. Flytt arket gradvis oppover. Gjengi det som kommer fram.
c. Snu tegningen!
4) Målestokk
Når motivet deles opp i ruter og forstørres, tvinges den kreative delen av hjernen til å orientere seg på nytt i hver rute. Hver rute blir en flate.
a. Velg ut et bilde, gjerne et portrett.
b. Del opp bilder i kvadratiske ruter ved hjelp av blyant og linjal.
c. Finn en målestokk som fyller tegnearket, for eksempel M 3 : 1 der tre cm på tegningen tilsvarer 1 cm på bildet.
d. Undersøk alle linjer og valører innenfor hver rute. Gjengi dem i forstørret utgave.
Se utskriftsvennlig utgave