Å forstå virkemidlene kunstnere bruker, krever like mye persepsjon som logisk tenkning. Skal et problem forklares samtidig som en tegner det, kan en bli så opptatt med tegningen at en glemmer å snakke. De to hjernehalvdelene har ulike måter å bearbeide og formidle informasjon på. Den kreative og visuelle høyre siden er blitt så opptatt med problemløsingen at den logiske og verbale venstre ikke slapp til. Designarbeid er likevel avhengig av begge deler. Hensikten med disse øvelsene er å trene opp den verbale beskrivelsen av det du faktisk ser – ikke det du tror det
Analyse
Målet med oppgaven er å øve opp hjernehalvdelene i å samarbeide om å analysere og gjengi informasjon både skriftlig og visuelt:
1. Velg ut et malt portrett eller landskapsmaleri.
2. Hva er førsteinntrykket? Hvilke følelser, tanker og assosiasjoner oppstår?
3. Lag en skisse av maleriet. Bryt formene ned i grunnfigurer. Det hjelper på neste punkt.
4. Hvordan er strukturen og komposisjonen? Hvordan brukes de for å lede blikket? Se spesielt på format, fokuspunkt, forsvinningspunkter, det gylne snittet/inndeling av bildet og plasseringen av elementer.
5. Beskriv detaljene. Hvordan har kunstneren brukt linjer, farger og skyggelegging for å skape volum og tekstur? Hvordan brukes kontraster i farger, teksturer, valører og proporsjoner? For å holde orden, kan både teksten og skissen nummereres.
6. Velg ut noen av detaljene (overflater, kroppsdeler, utsnitt av klær eller landskap) og tegn studieskisser.
Oppgaven egner seg godt til designanalyse av smykker, korpusarbeider, klær og biler.
Attributter
Kunstneren kan fortelle om personers betydning, status eller posisjon i samfunnet ved å sette inn attributter eller indekser i bildet. Attributter er gjenstander som symboliserer personlige egenskaper. Også farger og kvaliteten på blyantstreker eller penselstrøk kan beskrive personlighet og følelser.
1. Hvilke gjenstander er synlige i portrettet? Hvordan er klærne? Hva forteller de om personen – rik eller fattig, interesser, yrke?
2. Er portrettet realistisk eller ekspressivt (uttrykksfullt)? Hvorfor er det laget på denne måten?
3. Kan fargebruken på motivet, personer, gjenstander og bakgrunner fortelle noe?
Portrett
Å tegne portretter er en av de beste måtene å trene tegneferdigheter og persepsjon på. For det første blir tegningen mer presis når en må konsentrere seg om å gjengi detaljer. For det andre må man identifisere og virkelig se alle de små detaljene som skiller dette ansiktet fra et annet – hovedformen, rynker, avstand mellom øynene, munnens linje, buen på øyelokkene. Velg selv formatet. Det kan være stående, liggende, byste, halvfigur eller helfigur. Det enkleste er å tegne etter et foto. Da er motivet garantert i ro.
En grunnleggende øvelse er å dele inn bildet i ruter. Gjengi linjer, former og flater innenfor hver rute i forstørret form på papiret. Med trening kan ansikter tegnes uten ruter. Proporsjonene kan likevel brukes til å kontrollere at plasseringen av øyne, nese og munn er riktig.
Studier
Velg ut og tegn gjenstander. Bruk teknikkene aktivt. Denne oppgaven blir man egentlig aldri ferdig med. Den hjelper med å vedlikeholde de analytiske, tekniske og kreative ferdighetene i tegning.
Se utskriftsvennlig utgave