Gullsmeden bruker mange forskjellige tenger i løpet av arbeidsdagen, og vil gjerne ha dem tilgjengelig på pulten. Det er vanlig å spesialtilpasse og bygge om tengene slik at de passer bedre til oppgavene det jobbes mest med. Vi bruker betegnelsen baner om formen på kjevene til tangen.
-
Flattang har rette baner i kjeven. Den brukes ofte i kombinasjon med en tilsvarende flattang ved åpning og lukking av øskensmå metallringer laget av tråd.
-
Rundtang har kjever som er runde og koner innover mot tuppen av dem. Den brukes for å lage øsken og snergler til filigransmykker.
-
Avbitertang brukes for å klippe over metalltråd og har enten rett avbitt (bilde) eller tverr-avbitt (bilde). Alle knipetenger kommer med anbefalt maksimal trådtykkelse. Mykt metall betegnes med Cu (kobber), og hard tråd betegnes med pianotråd. Brukes tangen på metaller utover anbefalt tykkelse, blir bittet fort ødelagt.
-
Skinnetang har en kjeve med en flat og en halvrund bane. Siden den halvrunde banen ikke vil sette merker på innsiden av ringskinnen, brukes den til bukking av ringskinner. Når gullsmeden bøyer en tråd eller en plate, kalles det for å «bukke».
-
Nebbtang har to flate baner som en flattang, men kjevene smalner inn mot tuppen som på en rundtang. Tangen kommer lettere til der en flattang blir for stor.
-
Ringbøyetang er en spesialtang for å bøye opp ringskinner. Det er to kjente utgaver av den. På den første klemmer kjevene ringskinnen vertikalt rundt en kjerne. Denne tangen setter ikke merker i materialet og gir et likt press i bredden.
-
En annen og rimeligere utgave har en V-formet underkjeve og en nebbformet overkjeve som vil presse ringskinnen opp. Denne kan sette merker på yttersiden av ringemnet og bør modifiseres ved å runde av skarpe kanter i underkjeven. En annen løsning er å legge tørkepapir rundt arbeidsstykket.
-
Parallelltang har parallelle kjever med flat bane i motsetning til flattangen som åpner kjeven i en vinkel. Parallelltangen er en praktisk universaltang som på grunn av de parallelle kjevene minsker risikoen for å sette merker i metallet.
-
Ringholdetang er en spesialtang med buede kjever. Den griper godt rundt en ring og brukes for å holde ringemnet fast ved sliping og polering med mikromotor eller hengebormotor på innsiden.
-
Ringsag er en spesialtang som brukes for å sage over ringskinnen mens den sitter på fingeren. Det er ikke uvanlig at gifteringer blir sittende fast etter som årene går og fingre og ledd blir kraftigere eller hovner opp.
-
Platesaks og paljesaks er konstruert som kraftige sakser. De er beregnet til å klippe i metallplater. Platesaksen er kraftigere og kan lett kutte plater på 1 mm tykkelse. Paljesaksen benyttes til å klippe i tynnere plater, for eksempel paljer (biter) med slagloddlegering med lavere smelteområde enn smykkemetallet, fester smykkedelene sammen.
-
Mange av tengene kommer også med nylonbelagte kjever. Disse vil ikke sette merker i myke metaller som sølv og sølvlegeringer. De er fine å ha i tillegg til metall-tengene, men er ikke like presise. Nylonet blir også lett deformert ved bruk.
-
Kombitenger har kjever som er ulike, eller som er en kombinasjon av to typer tenger.