Vi bruker betegnelsene gullsmeder og sølvsmeder. Logisk vil en da tenke at gullsmeden jobber med gull og sølvsmeden med sølv. Men ser vi på arbeidene til en gullsmed, oppdager vi at det like ofte eller oftere er varer i sølv som av gull. Det som skiller disse to fagene, er teknikkene de jobber med.
Gullsmedteknikker er teknikker for å fremstille smykker, uavhengig om materialet er gull, sølv eller uedle metaller. En sølvsmed jobber med teknikker for å fremstille større varer som boller, lysestaker og bestikk. Det er ingen regler for at de ikke kan være i gull. Det som skiller fagene er altså teknikkene. Innenfor hvert fag har det vært en videre forgrening av spesialisering. For eksempel har hammerarbeidere, sølvtrykkere, siselører og sølvmontører tilhørt sølvsmedfaget.
Filigransarbeiderens produkter kjennetegnes ved at de er arbeider sammensatt av mange små deler. De er laget av tynne tråder og små granulater (kuler). Vi har et intimt forhold til disse teknikkene i de tradisjonelle bunadsmykkene våre. Selv om en filigransarbeider i Norge hovedsaklig vil lage smykker til bunader og festdrakter, er det ikke det som definerer teknikkene. Filigranteknikker går langt tilbake i historien, og på verdensbasis er det like mange designretninger som gullsmedens varer.
Gravører er en annen faggruppe som ofte forbindes med gullsmedfaget. Tidligere kunne gullsmedgravører avlegge fagprøve innenfor gullsmedfaget. Nå er det en felles læreplan for gravører som inkluderer både sølvgravører og stålgravører.
Se utskriftsvennlig utgave