Hva er det som definerer et metall? I kjemien sier man at et metall er et grunnstoff, det kan lede varme og strøm og har metallglans. Når man tar for seg de forskjellige metallene, er det mange kvaliteter som ligger til grunn for hvert enkelt metall. Kvalitetene som er interessante for gullsmeden er edelheten, hardheten, smeltetemeratur, varmeledende egenskaper og vekt.
Metallene i sin rene form er ofte uegnet til bruk. Det kan være de er for myke, for harde eller mangler motstandsdyktighet mot vær og vind. Ved å blande forskjellige metaller sammen kan vi få blandinger som innehar de ønskede egenskapene vi trenger. Dette kalles for legeringer.
Vi deler metallene først og fremst i lettmetaller (densitet > 5 g/cm3) og tungmetaller (densitet < 5 g/cm3). Eksempel på et lettmetall er aluminium som har en densitet på 2,7 g/cm3. Videre deler vi metallene i edle- og uedle metaller. Et edelt metall, som gull, oksiderer lite i kontakt med luft og løses ikke i vann, mens et metall som jern,reagerer livlig i kontakt med vann og vil etter hvert ruste bort. Alle edelmetallene er tungmetaller.
I gullsmedfaget er det først og fremst de edle metallene vi jobber med. Teknikkene i faget er utviklet for disse metallene, mens andre metaller vil kreve andre teknikker. Jobber du med jern og aluminium, vil du fort se at disse metallene krever andre teknikker og ofte annet utstyr og kjemikalier. Om du lodder jern med sølvslaglodd, noe som lar seg gjøre, vil du ikke kunne legge det i syrekoken for å få vekk rester etter loddevann og oksyder. Jernet reagerer sterkt med syra og vil gradvis gå i oppløsning. Aluminium vil kunne utvikle giftige gasser i kontakt med syrer. Men dersom du ønsker å fordype deg i andre metaller, vil du kunne utvikle smykker med flotte uttrykk og muligheter for overflatebehandling som ikke det tradisjonelle gull- og sølvlegeringene vil ha.
Behandling av metallene
Når du jobber med edle metaller, jobber du samtidig med store verdier. Blandt de edle metallene er sølv helt klart det billigste. Likevel; om du behandler det varsomt og tar vare på filstøv og kapp, vil du fort se at alle grammene du samler opp blir en reel verdi med tiden. Det finnes flere historier, noen sanne og noen sikkert urban legends, om gamle gullsmedverksteder som har blitt pusset opp, og under gulvplankene som har blitt revet bort, har det ligget kilovis med sølv- og gullstøv. Nok til å bekoste oppussingen.
En liten gullplate kan fort koste 6-7000 kroner, derfor prøver man å få mest mulig ut av platen. Ved oppmerking og utsaging av deler, legges de så langt ut til kanten som mulig. Planlegg bruken av materialet og beregn best mulig hvor store emner du trenger før valsing av bolter og trekking av tråder.
Sølvskroder som er samlet opp i bakken sendes til et raffineri der det resirkuleres
Jobber du med gull og platinametaller, er gode rutiner for oppsamling av metallstøv og kapp enda viktigere. Ikke alt havner i skordebakken, men sitter på fingre, i klærne og havner på gulvet. Derfor kan det være lurt å ta vare på støvsugerposer, brukt smergelpapir og oppsop fra gulvet. Større verksteder installerer metallutskillere på vasken for å samle opp mest mulig av metallstøvet som vaskes av hendene. Jo flere som jobber på samme verksted, jo mer verdier havner på gulvet og i vaskevannet.
Tenk over selv når du lager en gullring. Fra den er loddet og til den er renovert ferdig, kan det fort være filt bort ett og to gram. Ganger du det opp med innkjøpsprisen for metallet, er det fort flere hundrelapper som har blitt til filstøv.
Oppbevaring
Oppbevaring skjer helst i en safe. Ikke bare ligger det plater og tråd på verkstedet, men mest sansyneligvis også en del reperasjoner. Dette er kundens eiendeler som du har ansvar for. Som regel dekkes tap av hjemmeforsikringen til kunden, men det er ofte en mager erstatning. Ikke alltid vil det gjenspeile den opprinnelige prisen, og aldri vil det dekke den følelsesmessige verdien som ligger i et smykke.
Plater og tråd bør legges i zip-poser for å hindre at overflaten blir ripete og oskidert, det gjelder spesielt sølvplater og tråd.
Priser på metaller
Metaller selges og kjøpes på børs, først og fremst. Nå kan ikke en gullsmed handle en platebit på børsen, men prisen på metallene reguleres av tilbud og etterspørsel. Priser på gull, sølv og platinametaller er børs-styrt. I tider der aksjer og valutapriser faller, vil prisene på metaller gå opp, dersom investorer velger å plassere penger i metallene, som anses som sikrere plasseringer.
Derfor avhenger prisen av markedet og prisen er lik over hele verden. Det som differensierer prisen på plate og trådemner, ikke ferdige smykker, er produksjonskostnadene for produsenten. I Norge har vi få raffinerier og produsenter av gull-, sølv- og patinaemner. En stor produsent, K A Rassmusen på Hamar, kjøper inn rent metall ut fra børsnotert dagspris. De vil legge på noen prosenter på metallet, la oss si 5%. Skal metallet bli til plate og trådemner, vil de ta seg betalt for kostnaden av bearbeidelsen. Dette kalles formkostnad, og jo tynnere tråd og tynnere plate jo mer har de bearbeidet den og derfor blir formkostnaden dyrere. Ofte overstiger formkostnaden på tynne tråder selve sølvprisen i den tråden du kjøper.
Salg av skroder
En gullsmed selger ikke bare smykker til kundene, men også skroder til raffinerier. Det vil si det metallet som er filstøv, avkapp, urene metallbiter, gamle smykker som er tatt i innbytte for nye, støv fra gulvet, brukt smergelpapir og gamle elektrolytiske bad. Alt som kan ha metall på seg, kan sendes inn.
Når det er tilstrekkelig med metaller, rundt en kilo sølveller 2-300 gram gull, kan det sendes inn til raffineringGjenvinning av metaller gjennom mekaniske, kjemiske og elektrolytiske prosesser til rent finmetall som benyttes igjen.. De som produserer plater og tråd kan stort sett også ta inn gammelt metall til raffinering. Da tar de en pris per gram for å smelte ned og brenne bort alt som ikke er metall, så de sitter igjen med en legering som er blandingen av sølv, gull, kobber og annet som har kommet med i skrodene. Det gjøres en røntgenanalyse av metallet for å bestemme prosentandelen av hvert metall. For å få ut dette må metallene løses opp i syrer og felles ut i sin rene form. Dette har også en grampris som må taes med i regnestykke ved raffinering.
Om du velger å selge metallet vil du få litt mindre per gram enn børsprisen, f.eks 5%. På den måten vil raffineriet kunne selge med 5% gevinst og kjøpe inn 5% billigere. Det de fleste velger i stedet for å selge, er å ha en metallkonto hos raffineriet. På den måten betaler gullsmeden bare for formkostnaden og ikke for selve metallet så lenge det er metall på kontoen.
Se utskriftsvennlig utgave