Opp igjennom historien har mennesker laget smykker og prydgjenstander av samtidens utvalg av materialer, så fra bronsealderen finner vi også smykker i kobber-tinn legeringer i tillegg til gull og sølvsmykker. Mange metaller har sin egen skjønnhet og brukes alene som Berlin jern smykkene, eller i kombinasjon med edle metaller.
Av alle 91 metallene som vi har per dags dato, er det et fåtall en gullsmedEn som jobber med juvelerteknikker. Smykker, fatninger og små mekanismer i alle edle metaller. kan benytte. Noen metaller har egenskaper vi gjerne vil ha, men brukes i mindre omfang etter at det har blitt påvist giftighet, som Nikkel. Endel metaller jobber i kulissene som legeringsmetaller uten at vi noen gang tenker over dem, som Kadmium og Vismut. Det er mange muligheter som åpner seg om man utforsker de forskjellige metallen. Kobber kan patineres, aluminium elokseres og fortsatt brukes kvikksølv i form av gull-amalgan i brennforgylling. Kobber er det metallet som brukes mest i faget, i form av legeringsmetall til både sølv-, gull- og platinalegeringer, men også som egne legeringer som messing, bronsje, nysølvUedelt metall som ligner på sølv, gjerne brukt i sølvplett. En kobberlegering av 45-80 % kobber, 10-35 % sink og 5-45 % nikkel. Den kan også være tilsatt aluminium. Nysølv som brukes til gullsmedplett, må ha minimum 12 % nikkel. Nikkel er for øvrig allergifremkallende. Nysølv kalles også for alpakka. mm. Å ha gunnleggende kunnskaper om jern og stållegeringer er også en stor fordel, siden de meste av verktøyet lages av av jern og stål. Det hender at en gullsmed må lage et verktøy for en bestemt jobb og å kunne i det minste herde stålet er en fordel.
Berlin-jern
I starten av det 19 århundre ble borgere av landet som i dag er en del av Tyskland, men da het Preussen, beordret til å levere inn smykker og sølvtøy til medlemmer av den kongelige familien, i bytte med jernsmykker. Gullet og sølvet skulle gå med til å finansiere Preussens deltagelse i Napoleonskrigene. Smykkene går under navnet Berlin-jern og ble støpt i Berlin.
Jern
Teknisk data
Latinsk navn: Ferrum
Kjemisk symbolBilde, figur eller lignende som har en dypere mening.: Fe
Smeltepunkt: 1 538ºC
Tetthet: 7,87gr /m3
Jern utgjør etter 34,6% av jorden og er det fjerde vanligste grunnstoffet og et av de viktigste i utviklingen av sivilisasjoner. De som behersket jernet har hatt et fortrinn fremfor kulturer som ikke gjorde det. Hos gullsmeden er det selvsagt egenskapene til å forme verktøy som jernet gjør seg gjeldende. Råjern er ikke egnet verktøy metall siden det er for mykt.
Karbonholdig jern kaller vi stål. Karbonet gjør jernet herdbart ved at karbonet legger seg mellom jernatomene og forhindrer disse å gli fra hverandre. Ved å tilsette karbon i forskjellige mengder får vi jern og stål med forskjellige egenskaper. Jern med 2,1% karbon kaller vi stål. Dette er herdbart og egnet til verktøy som trenger å kunne herdes. Stål ruster lettere enn råjern, men ved å tilsete andre mineraler, som krom kan stålet beskyttes mot korrosjon og rust.
Jern med mer enn 2,1 % karbon, kalles støpe støpejern. Det tåler høyere temperaturer men er sprøere. Jern med mindre enn 0,3% karbon kalles smijern. Det er formbart og seigere enn stål.
Kobber
Teknisk data
Latinsk navn: cuprum
Kjemisk symbol: Cu
Smeltepunkt: 1084.62ºC
Tetthet: 8.96gr /cm3
Bruken av kobber kan gå så langt tilbake som 11000 år. Kobber er relativt enkelt å utvinne og raffinere og i minst 7000 år har vi utvinnet dette metallet. Romerriket utvinnet det meste av kobberet sitt fra øya Cyprus, hvor det fikk navnet sitt fra. Cuprum betyr «fra øya Cyprus). Rent kobber er for mykt til bruksgjenstander og legeres derfor med andre metaller. De to mest kjente legeringene er bronse (3000 fvt) og messing (500 fvt).
I gullsmedfaget brukes kobber som et legeringsmetall til sølv, gull og platina. Rent kobber som smykkemetall er uheldig pga kobberets mykhet og giftigheten som kobberoksiden forårsaker. I tillegg som legeringsmetall, brukes kobber som elektrolytt. Forkobbring virker som en grunning før forsølvingUedle metaller som er påført et lag med sølv gjennom en galvanisk (elektrokjemisk) prosess. Tykkelsen på sølvlaget er mindre enn kravet for å kunne kalles sølvplett, det vil si under 40 grams forsølving. og forgylling av uedelt metall siden kobberet fester seg godt på en rekke metaller der sølv og gull ikke får feste.
Sink
Teknisk data
Latinsk navn: Zinkum
Kjemisk symbol: Zn
Smeltepunkt: 420ºC
Tetthet: 7,14g / cm3
Sink har en grå-hvit farge lik bly, men mye hardere. Sink brukes som legeringsmetall i kobberlegeringer og kan tilsettes gull for å gjøre gullegeriner smidigere. Et triks ved omsmelt av gammelt gullsmykker, er å tilsette 1% sink. Slike legeringer av gamle smykker har en tendens til å sprekke ved valsing og bearbeidelse, ved å tilsette litt sink blir legeringen mer duktil. Omsmelt av gamle smykker skal ikke stemples med finhetsstempelviser smykkets innhold av edle metaller i 1/1000 eller i karat.
Tinn
Teknisk data
Latinsk navn: Stannum
Kjemisk symbol: Sn
Smeltepunkt: 231,9ºC
Tetthet: 7,285gr /m3
Tinn er sammen med gull, sølv og kobber det mest kjente metallet. Bruken strekker seg tilbake til 5000-55000 år som legeringsmetall til bronse. De eldste funnene finner vi i Egypt, Mesopotamia og Pakistan, men vi finner også bruk av tinn hos Inkaene og Aztekerne. Tinn er ikke giftig og er ofte å finne som et belegg i kobberkjeler og gryter for å beskytte mot kobberforgiftning. Det er vanlig å finne tinnvarer i en gullsmedbedrift selv om gullsmeden ikke tradisjonelt lager varer av tinn, det gjør tingjøtleren. Men det hender det kommer inn varer av tinn til reparasjon og det er greit å ha kjennskap til metallets egenskaper.
Tinn med en renhet mellom 90-100% gjenkjennes ved at det knaker når du bøyer det. Dette kalles tinnskrik og oppstår ved at metallkornene (krystallene) gnisser mot hverandre. Det er sjeldent rent tinn brukes til tinnvarer, som regel legeres det med bly for å gi en fastere legering.
Messing
Messing er en legering av kobber og sink og har en gul farge. Messinglegeringer med 40% sink egner seg godt til hammerarbeid, valsing og til å trykke opp. Messingvarer som forsølves kalles plettvarer. Messingvarer blir ikke loddstemplet.
Bronse
Bronse er oprinnelig en legering av kobber og tinn, men det finnes flere bronselegeringer. Hardheten hos tinnbronse øker med tinninnholdet; bronse med høyt tinninnhold er meget godt egnet til støping.
- Medaljebronse (myntbronse) inneholder 2–8 % tinn og ofte ca. 1 % sink. Den er rødbrun av farge, er lett å prege og er hardere enn rent kobber.
- Kanonmetall inneholder 8–11 % tinn, har stor styrke og seighet og også god kjemisk motstandsevne.
- Statuebronse er en serie legeringer benyttet til støping av statuer, ornamenter osv. Mange forskjellige sammensetninger har vært benyttet (kobber 80–93 %, tinn 2–10 %, sink opptil 10 % og bly opptil 6 %).
- Klokkemetall inneholder som regel 20–22 % tinn og ofte litt sink. Det er gråliggult, er meget hardt og har en vakker klang.
- Speilbronse (speculum) med ca. to deler kobber og én del tinn, ofte også litt sink, er en hard, sprø, hvit legering, som gir høy glans ved polering; brukes til speil og lysreflektorer.
Nysølv
Nysølv er en kobberlegering som består av 55% kobber, 20% sink og 25%vnikkel, evnt 65% kobber, 20% sink og 15% nikkel. Nysølv har en sølvlignende, hvit farge og brukes til spisebestikk og korpusvarer som blir forsølvet.
Pewter
Pewter, normalt tinn–blylegeringer med 85–90 % tinn og 10–15 % bly, i enkelte tilfeller 80–90 % tinn, 2–8 % antimon, 1,5–7 % kobber og noe vismut. Pewter blir brukt til bordbestikk, notetrykkplater o.l.
Se utskriftsvennlig utgave