Lodding av Williamsburg pewter ved Kirk-Stieff.
Det er noen forberedelser som må gjøres for å få til en vellykket lodding. Du skal ha riktig verktøy og loddeunderlag for det metallet du skal lodde, og delene som skal loddes må være klargjort for prosessen. Vi kan dele loddeprosessen i tre deler, før- under- og etter lodding.
Før lodding
- Delene som skal loddes sammen må tilpasses. Jo bedre og tettere, jo bedre blir loddefugen. Er det et mellomrom som slagloddet må mure igjen vil faren for porer og skjolder være større.
- Gjør klart slagloddet ved å klippe det opp i tilpassede biter, og pensle flussmiddel på både arbeidstykket og slagloddpaljene.
- Lodder du med loddepinne, plukk opp slagloddet og ha det klart på loddepinnen.
Under lodding
- Varm opp gjenstanden, større arbeider krever større flamme spesielt ved sølvloddinger pga sølvets varmeledende egenskaper
- Når vannet i flussmiddelet har kokt ut vil det legge seg og flyte ut. Når det begynner å trekke seg sammen, er temperaturen oppe i 7-800ºc og det er riktig temperatur å tilsette slagloddet.
- Slagloddet vil trekke seg mot varmen, så tilsett det i motsatt side for der flammen kommer inn.
Etter lodding
- Fjern varmen med en gang slagloddet har flytt ut. Fortsatt oppvarming vil føre til at slagloddet spiser seg inn i metallet og gjør loddeskjøten porøs.
- La arbeidet ligge og kjøle seg i noen sekunder før det avkjøles i vann. Ikke gjør det hvis det er steiner i smykket, men du lar arbeidet luftavkjøles for å unngå at steinene sprenger.
- Legg arbeidet i koken og la det ligge til flussrestene og oksiderkjemisk forbindelse mellom oksygen og grunnstoffer. I legeringer reagerer gjerne kobberet sterkes med oksygen og danner en hardt, mørkt hinne over metallet er etset bort. Arbeidet skal ha en ren og fin kokhud før det taes opp og skylles med renende vann.
- Arbeidet kan kratses med en messingbørste og er klart for nye loddinger eller videre bearbeidelse.
Problemer ved lodding
| Slagloddet vil ikke flyte ut. | Arbeidet er ikke varmt nok. Det er varmen i metallet som får slagloddet til å flyte ut. | Bruk større flamme for å motvirke varmetapet. |
| Slagloddet er smeltet, men flyter ikke ut. | Urenheter i form av oskider som hindrer slagloddet å flyte ut og feste seg til metallet. | Flussmiddelet kan ha brent bort. Rens arbeidet i syre og ha på tilstrekkelig med flussmiddel. Bruk stor nok flamme så du får en rask oppvarming. |
| Slagloddet flyter opp på en av delene. | Ujevn fordeling av varme, en av delene er varmere og slagloddet flyter ut på den varmeste delen. | Konsentrer deg om å fordele varmen likt. En liten del blir fortere varm enn en stor del, en del som ligger over en annen vil bli varmere siden varmen stiger. |
| Loddefugen blir porete. |
|
|
| Loddeskjøten blir svak og knekker opp ved smiing og strekking. | Kaldlodding, dvs at metallet ikke har vært varmt nok til at slagloddet har smeltet seg inn og blandet seg med smykkelegeringen. Slagloddet ligger mer på metallet enn i metallet, lik en myklodding. | Bruk større flamme for å få opp temperaturen på metallet. Våg å varme metallet mer. |
| Arbeidstykket krymper/smelter men ikke slagloddet. | Feil slaglodd til legeringen. F.eks. emaljeslaglodd til 830 sølv som har høyere smelteområde enn 830 sølvet. | Les i produktdatabladet til slagloddet og til legeringen du bruker til arbeidet. |
| Sår og krater i metallet etter oppvarming/lodding. | Rester etter tinn, bly og andre metaller med lav smeltetemperatur vil kunne etse stygge sår i metallet når det blir overopphetet langt over sin spesifikke smeltetemperatur. | Unngå å bruke samme loddeutstyr og underlag til myklodding og hardlodding. |
Se utskriftsvennlig utgave