Sidestil

Current Style: Standard

Tekststørrelse

Current Size: 100%

Edle metaller

Mynter fra år 1000 hentet opp av havet. (bilde Ariel Schalit)

Definisjonen på et edelt metall er at det er lite reaktivt, spesielt ovenfor oksygen og vann. Støpejernsgjenstander som har ligget i havet vil gradvis ruste og blir en del av havet. Tinn vil ved lave temperaturer oppleve "tinpest" og gå i oppløsning. Gjenstander av gull har blitt hentet opp etter århundrer på havbunden, like fine som dagen de sank ned i havet. 

 

Metallene som betegnes som edle er gull, sølv og platinametallene. En test er å legge metaller i 10% saltsyreløsning og se etter tegn på reaksjon. Hvis det dannes små gassbobler på metallet betyr det at det løser seg opp. Gassen som dannes er hydrogen. Dette kan være en rask måte å teste edelheten i metallet, og det selges prøvesett for gull med prøvevannsyrer i forskjellige konsentrasjoner for å fastslå metallets finhet for de forskjellige finhets-standarene.

En teknikk er å bruke en prøvesteinen sote stein som smykket gnis mot for å etterlate en metallstripe. Denne testes med syrer for å bestemme metallets finhet. Ved å gni smykket over den sorte steinen etterlater det seg en tynn stripe gull på steinen. I settene følger det flasker med forskjellig konsentrasjon av syre som vil teste finheten i legeringen. Slipper du en dråpe fra flasken som har etiketten 18k eller 750, og gullstripen viskes ut, vet du at den ikke holder 750 standar. Om det derimot ikke viskes bort av væsken fra 14k eller 585 flasken, vet du at legeringen inneholder minst 585/1000 rent gull. 

Prøvevann finnes også for sølv, men er ikke like nøyaktig. Det fungerer mer som en lakmusfargestoff som benyttes i kjemien som indikator ved syre–base-anaslyse-test der økt sølvinnhold gir et rødere resultat. For platinametallene må det gjøres en røntgentest, det kan gjøres ved å sende en prøve til et raffineri.


«Pierre de touche» av jcw.

Migrated